Da dro vi! Snakes on a bike!

www.veienermalet.blogspot.com



Hei så lenge!

Jenter på langs

Oppskriften for sommeren er som følger:

1 stk Katrine Tjomsland

1 stk Ragne Sofie Skogvold

1 stk Åshild Forland Rudrud

Få de gira!

Gi de en måned fri, en sykkel hver og en flybillet til Nordkapp, og la de gjennomføre tidenes ferietur - Norge på langs!

Jeg gleder meg som en unge! Det kommer til å bli heilt fantastisk!

Planen er da å spør etter brød de ikke kan selge lenger i butikken - billig mat. og bare ha med ei presenning som vi kan søke ly under når vi ikke er i nærheten av noen man kan spørre om å låne ei seng for natten.. Og selvfølgelig ha noen hviledager innimellom hvor vi ser oss rundt i byer og steder vi ikke har vært før.

Me likes very much, yes<3

Om noen har lyst til å sponse oss eller har tips på lur så er det bare å fyre laus!

JIIHA.

Dassfilosofen - Det moderne mennesket!

Har du noen gang fundert over hvorfor mange bruker så utrolig lang tid på do? Spesielt når de virkelig ikke trenger å bruke lang tid (altså kun bimmelim, ikke bommelom..). Mens andre er så kjappe at de helst vil bli tatt tiden på for å prøve å slå sin egen dassrekord?

Agent Tjomz har gjort en grundig research på området og vil nå forklare fenomenet Dassfilosofen en gang for alle..

Tro det eller ei men faktisk så har hele 82% av oss en dassfilosof i magen.

*Dassfilosof = Person som synes det er tilfredsstillende å tenke mens man sitter (eller står) på et toalettbesøk. Personen vil gjerne ha noe å lese på eller studere visuelt. Hvis det ikke fins på stedet, blir personen urolig og begynner straks å lete etter detaljer å irritere seg over, som for eksempel en shampoo-flekk på dusjdøra, at dorullen står feil vei (da snus den selvfølgelig), at dorullen ikke er revet av perfekt i kantene, flue i vinduet, støv på gulvet osv osv..

De resterende 18% har fobi mot dassfilosofi og kalles derfor dassofober.

*Dassofob = Motsatt av en dassfilosof. Person som har fobi mot dassfilosofi og derfor er så hurtig som mulig på sine toalettbesøk. Personen lukker gjerne øynene mens han/hun gjør sitt på do for å unngå å bli opphengt i detaljer på stedet eller studere ting visuelt. Bruker gjerne tidtaking som avledningsmoment for ikke å bli "busta" som Dassofob. Det er nemlig ikke så kult å være dassofob.

Hvis du er i tvil om hva du er, hvem du er og hvor du vil være - ta kontakt med Agent Tjomz. Jeg vil gjøre alt i min makt for å lede deg på rett vei, altså inn i dassfilosofenes verden.

Vil DU være med å støtte dassfilosofenes arbeid? Det kan du enkelt gjøre ved å skaffe deg

A) Ei Dobok

- Hvor kreative dassfilosofer kan få boltre sine fantasier og verdensproblemer fritt.

B) Lesestoff

- Eksempelvis tegneserier av ymse slag - for å få tankene til å vandre.

C) Visuelle opplevelser

- Eksempelvis ei badeand..

D) Detaljer å irritere seg over..

Eller du kan gi ditt bidrag til DFLF (DassFilosofenes LandsForening) ved å ringe 12345678910 (100,- pr minutt).

Aleinenatt på sykehuset

Det har seg sånn at jeg for øyeblikket er overlatt til krykkene.. Etter at jeg var på fotballturnering i Ålesund med skolelaget i forrige uke, og endte karriæren brått og brutalt når ei kjerring av ei jente fant det for godt å spenne til meg i kneet.. Det blei på en måte dyttet litt opp og inn og feil vei, slik at jeg har tilbringt den siste uka hompende rundt på krycks! Veldig festlig..

Så på fredag var jeg på sykehuset i 5 timer for å ta et røntgenbilde- ingenting.. Ble kalt inn til skjekk på mandag kl 14. Det morsomste som skjedde denne dagen var da jeg skulle hompe meg gjennom den første korridoren etter å ha vandret litt ute i regnet. det endte nemlig med et skikkelig Bambi-fall med en krykke ut til hver side og 1 stk Tjoms på raua.. Åshild, som var så hjertgod og ledsaget meg denne dagen lo så ho grein, og klarte såvidt å få meg på beina igjen!(Bildet illursterer hva man gjør mens man venter på et sykehus..)

Etter noen timers venting var 2 leger og 1 overlege var skråsikre på at dette var en meniskskade, og de ba meg faste og belage meg på en mensikoperasjon kl 18...
Så jeg ble altså innlagt og utstyrt med en deilig kjortel, og tenk jeg fikk til og med lov å beholde min egen truse! Da klokka nærmet seg seks fikk jeg skikkelig "Gray's Anatomy"-følelse: Der lå jeg, i ei sykehusseng med sykehuskjortel, og ble trillet ut gjennom alle korridorene og inn og ut av en heis, og endte til slutt opp på et operasjonsrom. Der fikk jeg sånn hårgreie på hue, pulsmåler på fingeren, gjennopplivingsknapper på brystet, sånn vanngreier med noen doser mofin inn i hånda og oksygenmaske. Heftig!

I hvert fall... Etter halvannen time i koma, to timer på overvåkning og en to-tre ekstra doser med morfin, ble jeg igjen sendt tilbake til "rommet mitt" for natten.. Jeg har vel egentlig aldri vært så rusa i hele mitt liv. Det meste gikk egentlig i kryss og jeg lurer fælt på hvor mye rart jeg sa til de sykesøstrene den natta..

For jeg sov ikke så mye.. fordi jeg verket.. Og på toppen av det hele: Når det omsider led mot morgen, fikk jeg besøk av en ny pasient på mitt 4-manns rom. Hun gjorde egentlig ikke en flue fortred og er egentlig ikke så veldig interessant, MEN så kom det ei til.. og ho snorka.. og snorka.. og snorka.. i FIRE timer i strekk!! Jeg trodde jeg skulle klikke, og hadde mest lyst til å hive ei pute bort på ho, men snill som jeg er så gjorde jeg ikke det..

Så etter å ha blitt lovet å bli "skjekket ut" av sykehuset i 5 timer, kom jeg meg omsider ut klokka ett.. En særdeles hyggelig aleinenatt må jeg si!

Men over til noe langt mer hyggeligere.. Her er en liten smakebit av når min nordlige venn, Ragne øver på vår (meg, Ragne og Åshild) nyskrevne Goretex gangstah rap på sin aleinenatt langt, langt inni skauen.. Urfremføringen vil finne sted på Revyen om to uker!

Sist, men ikke minst vil jeg oppfordre alle som deler min skjebne der ute, om å melde seg inn i nystiftede K.R.Y.K.K. Vi har daglige treninger i gymsalen på Nordfjord Folkehøgskule, med stadig økende medlemstall! Skjekk ut K.R.Y.K.K gruppa på fjesboka for mer informasjon.

LENGE LEVE K.R.Y.K.K!!

PS:Det er også mulig å starte egne lokallag. Henvendelse til meg direkte.

Sannheten skal frem!

Siden jeg for øyeblikket befinner meg hjemme i Kristiansand, og ikke flyr på tur heile tia, så har jeg nå laget en vote. Nå skal sannheten frem - det får briste eller bære! Vær så ærlig som du tør..

Ellers så kan jeg anbefale å ta en titt på bildeseriene av aktivitet Ø på www.nordfjord.fhs.no! Masse fine bilder..

God fornøyelse! (merker jeg er litt spent på denne voten...!)

Aktivitet Ekstrems aktive klatreuke i Molladalen og på Beachen…

Hurra, ropte alle i kor da Øystein omsider fikk parkert bussen vår. Sunnmørsalpene ventet for tur – vi (les; alle utenom ”Krøkka” Adine som liker å hive knær inn i volleyballstenger ) var klare for å bestige det berømte Bladet! Vi vandret med freidig mot og nådde stadig nye høyder. Vi merket rimelig fort at vi sannsynligvis burde ha startet litt før, ettersom vi gikk de siste 200 høydemeterne i mørke og tåke. Vi satt opp teltene i ”blinde” før leirbålet ventet oss med tusenvis av stjerner i sikte! Emilie trodde at hun muligens, kanskje, forhåpentligvis så et stjerneskudd for første gang i hennes 18 år gamle liv.
Neste morgen våknet vi til en panoramautsikt med sol over østerriske alper i Norge. Et syn som brant seg fast i hodene våre! (Kjipt for skiklassen som enda ikke har forstått at man ikke trenger å dra til Østerrike for å se alpefjell.) Vi tok fatt på de siste 500 m opp til toppen av Monstopp og Bladet - En klatretur hvor de fleste av oss så døden i øynene flere ganger, og ropte STEIN i kor for å unngå å få de i hodet. Da vi tittet over kanten var det en ny fantastisk horisont. Vi kikket nå ned på Bladet som vi alle sammen straks skulle få sette klørne i! Vi besteg det, Wibeke først og vi andre etter. Det blåste friskt og snødde innimellom, men litt sol fikk vi også. Noen løp opp til toppen, andre lekte paparazzi og de som ikke hadde annet å foreta seg, lagde engeler i snøen.
Monstopp ble også besteget med pomp og prakt og tau og hopp. Og mens vi stod å ventet på at alle skulle bli klare for nedstigningen, diktet Eline og Wibeke like godt en klassesang, med et vers om hver av oss - til alles store fornøyelse!
Været snudde fort, og vi kom tilbake til leiren i pøs regnvær og heftig vind. Natten som fulgte ble fortreffelig for noen, men dramatisk for de fleste. Teltstengene knakk, teltene måtte sikres med kampesteiner, og resultatet ble at vi tok kvelden klokken 19.00. Og der ble vi til klokken 07.30 neste morgen, uten så altfor mye søvn…
Vi pakket våte telt og vått tøy i våte sekker i veldig vått vær. De fleste av oss var nå VELDIG klare for å komme tilbake til skolen og ta en deilig, lang, varm dusj, men Øystein hadde andre planer og kjørte oss i stedet til Beachen – en idyllisk klatrevegg med så mye overheng at vi sov der under åpen himmel – tørre og varme, selv i pøs regn. Det var en deilig natt!

Vi fikk mange bra utfordringer i veggen, og ”Nøtteliten” og ”Whiskeykongen” (*klatreruter) gav oss alle mersmak for klatring!
Da vi så til slutt, slitne og trøtte, kom tilbake til skolen hadde vår kjære stipp (stipendiat) Carien lagd en fantastisk god sjokoladekake og havremakroner som vi koste oss med mens vi lo av Henriettes dobbeltgjenger, Sid’s kommentar: Kor e alle saman? Og alle de andre gullkornene fra Istid. Så gjenstår det bare å takke den viltre gjengen i Aktivitet Ø for laget, og berolige alle fremtidige klatrere om at ”det (fjellet) legger seg når man kommer inntil!”

Fra venstre: Hallgeir (i rødt), Lars Christian (i blått), Knut (i blå lue), Åshild (som soler seg i glansen), Wibeke (i rødt), Katrine (i grønt), Runar (med blå buff), Emilie (pink lady), Marit (i blå ullgenser), Øystein (læreren vår), Henriette (alias Sid, foran Øystein), Ragnhild (med Eline på ryggen), Eline (på ryggen til Ragnhild) og Carien (vår kjære stipp!) Manglende: Adine.

Hej hej, hallå!

Siden alle mine venner nå sitter rundt omkring i verden og i Norges land og helt sikkert funderer veldig på hva jeg driver med på denne skolen langt vest, innerst i en fjord, så tenkte jeg at dere ville bli riktig så fornøyde hvis jeg skrev en ny post!

Jeg har altså flyttet på flesket siden sist, og nå bor jeg altså innerst i en fjord kalt Nordfjord, sammen med 117 andre folk jeg stort sett ikke aner hvem er enda.. Jeg bor på rom sammen med Anniken, ei veldig hyggelig jente fra Oslo, og jeg tror vi kommer til å få det veldig bra i lag!

Vi har på de to ukene jeg nå har tilbringt her, allerede rukket å dratt på en dagstur med hele skolen andre dagen, en tredagerstur med først bare linja, før vi traff resten av skolen langt inni gokk! Og den siste uka har vi vært på tredagers elvepadlingstur med linja.

På den første linjeturen våkna vi etter første natt i telt med totalt fremmede folk, og fant en lapp hvor det stod at læreren vår og stippen (stipendiaten) vår hadde stukket av, og at vi måtte finne veien alene.. Det var en ganske stor utfordring siden bare noen bittefå av oss kunne kart og kompass, og siden vi traff på både regn, sludd, SNØ!!, sol, vind og tåke på vår ganske så lange tur aleine.. Men det var veldig koselig og jeg tror vi lærte en del av det alle sammen:p
Eline klarte jo da selvfølgelig å tråkke over nok en gang, (denne gangen i samme bein som ho brakk i fjor..) og ho hinka seg ned til leirplassen.. Men ho er god igjen nå og alle hjerter gleder seg<3

Elvepadlinga denne uka er forresten noe av det gøyeste (eller skal jeg ta etter med ei gang å begynne å si skikkelig LØJE som alle de hersens rogalendingane gjør??) jeg har gjort noen gang! Utrolig kick, og en sykt deilig mestringsfølelse når du først får det til.. jeg har bare en ting å si: Prøv det!!

Ellers så har jeg allerede rukket å blitt styremedlem i "C-sal-styret" (C-salen er et rom på skolen hvor vi arrangerer kristne møter ei gang i uka), en oppgave jeg er veldig spent på å gå i gang med!

Og så har jeg faktisk fått meg noen venner.. så ikke fortvil, jeg er ikke så ensom som dere kanskje tror.. Jeg har det rett og slett veldig bra! Skal prøve om jeg kan få lagt ut litt bilder etterhvert, men nå må jeg gå å se til Anniken (romvenninna mi) som fikk hjernerystelse her om dagen og må holde senga.. Stakkars liten.. Tror jeg må gå å leke litt med ho!

Mens dere venter på en ny sjarmerende oppdatering kan dere jo hygge dere med min nye oppdagelse: Jodling! Her er en liten smakebit:

http://www.youtube.com/watch?v=67rc96joOz8%20


Hei og hå, lev vel, sov godt og alt det der..!