

I hvert fall... Etter halvannen time i koma, to timer på overvåkning og en to-tre ekstra doser med morfin, ble jeg igjen sendt tilbake til "rommet mitt" for natten.. Jeg har vel egentlig aldri vært så rusa i hele mitt liv. Det meste gikk egentlig i kryss og jeg lurer fælt på hvor mye rart jeg sa til de sykesøstrene den natta..
For jeg sov ikke så mye.. fordi jeg verket.. Og på toppen av det hele: Når det omsider led mot morgen, fikk jeg besøk av en ny pasient på mitt 4-manns rom. Hun gjorde egentlig ikke en flue fortred og er egentlig ikke så veldig interessant, MEN så kom det ei til.. og ho snorka.. og snorka.. og snorka.. i FIRE timer i strekk!! Jeg trodde jeg skulle klikke, og hadde mest lyst til å hive ei pute bort på ho, men snill som jeg er så gjorde jeg ikke det..
Så etter å ha blitt lovet å bli "skjekket ut" av sykehuset i 5 timer, kom jeg meg omsider ut klokka ett.. En særdeles hyggelig aleinenatt må jeg si!
