Aktivitet Ekstrems aktive klatreuke i Molladalen og på Beachen…

Hurra, ropte alle i kor da Øystein omsider fikk parkert bussen vår. Sunnmørsalpene ventet for tur – vi (les; alle utenom ”Krøkka” Adine som liker å hive knær inn i volleyballstenger ) var klare for å bestige det berømte Bladet! Vi vandret med freidig mot og nådde stadig nye høyder. Vi merket rimelig fort at vi sannsynligvis burde ha startet litt før, ettersom vi gikk de siste 200 høydemeterne i mørke og tåke. Vi satt opp teltene i ”blinde” før leirbålet ventet oss med tusenvis av stjerner i sikte! Emilie trodde at hun muligens, kanskje, forhåpentligvis så et stjerneskudd for første gang i hennes 18 år gamle liv.
Neste morgen våknet vi til en panoramautsikt med sol over østerriske alper i Norge. Et syn som brant seg fast i hodene våre! (Kjipt for skiklassen som enda ikke har forstått at man ikke trenger å dra til Østerrike for å se alpefjell.) Vi tok fatt på de siste 500 m opp til toppen av Monstopp og Bladet - En klatretur hvor de fleste av oss så døden i øynene flere ganger, og ropte STEIN i kor for å unngå å få de i hodet. Da vi tittet over kanten var det en ny fantastisk horisont. Vi kikket nå ned på Bladet som vi alle sammen straks skulle få sette klørne i! Vi besteg det, Wibeke først og vi andre etter. Det blåste friskt og snødde innimellom, men litt sol fikk vi også. Noen løp opp til toppen, andre lekte paparazzi og de som ikke hadde annet å foreta seg, lagde engeler i snøen.
Monstopp ble også besteget med pomp og prakt og tau og hopp. Og mens vi stod å ventet på at alle skulle bli klare for nedstigningen, diktet Eline og Wibeke like godt en klassesang, med et vers om hver av oss - til alles store fornøyelse!
Været snudde fort, og vi kom tilbake til leiren i pøs regnvær og heftig vind. Natten som fulgte ble fortreffelig for noen, men dramatisk for de fleste. Teltstengene knakk, teltene måtte sikres med kampesteiner, og resultatet ble at vi tok kvelden klokken 19.00. Og der ble vi til klokken 07.30 neste morgen, uten så altfor mye søvn…
Vi pakket våte telt og vått tøy i våte sekker i veldig vått vær. De fleste av oss var nå VELDIG klare for å komme tilbake til skolen og ta en deilig, lang, varm dusj, men Øystein hadde andre planer og kjørte oss i stedet til Beachen – en idyllisk klatrevegg med så mye overheng at vi sov der under åpen himmel – tørre og varme, selv i pøs regn. Det var en deilig natt!

Vi fikk mange bra utfordringer i veggen, og ”Nøtteliten” og ”Whiskeykongen” (*klatreruter) gav oss alle mersmak for klatring!
Da vi så til slutt, slitne og trøtte, kom tilbake til skolen hadde vår kjære stipp (stipendiat) Carien lagd en fantastisk god sjokoladekake og havremakroner som vi koste oss med mens vi lo av Henriettes dobbeltgjenger, Sid’s kommentar: Kor e alle saman? Og alle de andre gullkornene fra Istid. Så gjenstår det bare å takke den viltre gjengen i Aktivitet Ø for laget, og berolige alle fremtidige klatrere om at ”det (fjellet) legger seg når man kommer inntil!”

Fra venstre: Hallgeir (i rødt), Lars Christian (i blått), Knut (i blå lue), Åshild (som soler seg i glansen), Wibeke (i rødt), Katrine (i grønt), Runar (med blå buff), Emilie (pink lady), Marit (i blå ullgenser), Øystein (læreren vår), Henriette (alias Sid, foran Øystein), Ragnhild (med Eline på ryggen), Eline (på ryggen til Ragnhild) og Carien (vår kjære stipp!) Manglende: Adine.