Aktivitet Ekstrems aktive klatreuke i Molladalen og på Beachen…

Hurra, ropte alle i kor da Øystein omsider fikk parkert bussen vår. Sunnmørsalpene ventet for tur – vi (les; alle utenom ”Krøkka” Adine som liker å hive knær inn i volleyballstenger ) var klare for å bestige det berømte Bladet! Vi vandret med freidig mot og nådde stadig nye høyder. Vi merket rimelig fort at vi sannsynligvis burde ha startet litt før, ettersom vi gikk de siste 200 høydemeterne i mørke og tåke. Vi satt opp teltene i ”blinde” før leirbålet ventet oss med tusenvis av stjerner i sikte! Emilie trodde at hun muligens, kanskje, forhåpentligvis så et stjerneskudd for første gang i hennes 18 år gamle liv.
Neste morgen våknet vi til en panoramautsikt med sol over østerriske alper i Norge. Et syn som brant seg fast i hodene våre! (Kjipt for skiklassen som enda ikke har forstått at man ikke trenger å dra til Østerrike for å se alpefjell.) Vi tok fatt på de siste 500 m opp til toppen av Monstopp og Bladet - En klatretur hvor de fleste av oss så døden i øynene flere ganger, og ropte STEIN i kor for å unngå å få de i hodet. Da vi tittet over kanten var det en ny fantastisk horisont. Vi kikket nå ned på Bladet som vi alle sammen straks skulle få sette klørne i! Vi besteg det, Wibeke først og vi andre etter. Det blåste friskt og snødde innimellom, men litt sol fikk vi også. Noen løp opp til toppen, andre lekte paparazzi og de som ikke hadde annet å foreta seg, lagde engeler i snøen.
Monstopp ble også besteget med pomp og prakt og tau og hopp. Og mens vi stod å ventet på at alle skulle bli klare for nedstigningen, diktet Eline og Wibeke like godt en klassesang, med et vers om hver av oss - til alles store fornøyelse!
Været snudde fort, og vi kom tilbake til leiren i pøs regnvær og heftig vind. Natten som fulgte ble fortreffelig for noen, men dramatisk for de fleste. Teltstengene knakk, teltene måtte sikres med kampesteiner, og resultatet ble at vi tok kvelden klokken 19.00. Og der ble vi til klokken 07.30 neste morgen, uten så altfor mye søvn…
Vi pakket våte telt og vått tøy i våte sekker i veldig vått vær. De fleste av oss var nå VELDIG klare for å komme tilbake til skolen og ta en deilig, lang, varm dusj, men Øystein hadde andre planer og kjørte oss i stedet til Beachen – en idyllisk klatrevegg med så mye overheng at vi sov der under åpen himmel – tørre og varme, selv i pøs regn. Det var en deilig natt!

Vi fikk mange bra utfordringer i veggen, og ”Nøtteliten” og ”Whiskeykongen” (*klatreruter) gav oss alle mersmak for klatring!
Da vi så til slutt, slitne og trøtte, kom tilbake til skolen hadde vår kjære stipp (stipendiat) Carien lagd en fantastisk god sjokoladekake og havremakroner som vi koste oss med mens vi lo av Henriettes dobbeltgjenger, Sid’s kommentar: Kor e alle saman? Og alle de andre gullkornene fra Istid. Så gjenstår det bare å takke den viltre gjengen i Aktivitet Ø for laget, og berolige alle fremtidige klatrere om at ”det (fjellet) legger seg når man kommer inntil!”

Fra venstre: Hallgeir (i rødt), Lars Christian (i blått), Knut (i blå lue), Åshild (som soler seg i glansen), Wibeke (i rødt), Katrine (i grønt), Runar (med blå buff), Emilie (pink lady), Marit (i blå ullgenser), Øystein (læreren vår), Henriette (alias Sid, foran Øystein), Ragnhild (med Eline på ryggen), Eline (på ryggen til Ragnhild) og Carien (vår kjære stipp!) Manglende: Adine.

Hej hej, hallå!

Siden alle mine venner nå sitter rundt omkring i verden og i Norges land og helt sikkert funderer veldig på hva jeg driver med på denne skolen langt vest, innerst i en fjord, så tenkte jeg at dere ville bli riktig så fornøyde hvis jeg skrev en ny post!

Jeg har altså flyttet på flesket siden sist, og nå bor jeg altså innerst i en fjord kalt Nordfjord, sammen med 117 andre folk jeg stort sett ikke aner hvem er enda.. Jeg bor på rom sammen med Anniken, ei veldig hyggelig jente fra Oslo, og jeg tror vi kommer til å få det veldig bra i lag!

Vi har på de to ukene jeg nå har tilbringt her, allerede rukket å dratt på en dagstur med hele skolen andre dagen, en tredagerstur med først bare linja, før vi traff resten av skolen langt inni gokk! Og den siste uka har vi vært på tredagers elvepadlingstur med linja.

På den første linjeturen våkna vi etter første natt i telt med totalt fremmede folk, og fant en lapp hvor det stod at læreren vår og stippen (stipendiaten) vår hadde stukket av, og at vi måtte finne veien alene.. Det var en ganske stor utfordring siden bare noen bittefå av oss kunne kart og kompass, og siden vi traff på både regn, sludd, SNØ!!, sol, vind og tåke på vår ganske så lange tur aleine.. Men det var veldig koselig og jeg tror vi lærte en del av det alle sammen:p
Eline klarte jo da selvfølgelig å tråkke over nok en gang, (denne gangen i samme bein som ho brakk i fjor..) og ho hinka seg ned til leirplassen.. Men ho er god igjen nå og alle hjerter gleder seg<3

Elvepadlinga denne uka er forresten noe av det gøyeste (eller skal jeg ta etter med ei gang å begynne å si skikkelig LØJE som alle de hersens rogalendingane gjør??) jeg har gjort noen gang! Utrolig kick, og en sykt deilig mestringsfølelse når du først får det til.. jeg har bare en ting å si: Prøv det!!

Ellers så har jeg allerede rukket å blitt styremedlem i "C-sal-styret" (C-salen er et rom på skolen hvor vi arrangerer kristne møter ei gang i uka), en oppgave jeg er veldig spent på å gå i gang med!

Og så har jeg faktisk fått meg noen venner.. så ikke fortvil, jeg er ikke så ensom som dere kanskje tror.. Jeg har det rett og slett veldig bra! Skal prøve om jeg kan få lagt ut litt bilder etterhvert, men nå må jeg gå å se til Anniken (romvenninna mi) som fikk hjernerystelse her om dagen og må holde senga.. Stakkars liten.. Tror jeg må gå å leke litt med ho!

Mens dere venter på en ny sjarmerende oppdatering kan dere jo hygge dere med min nye oppdagelse: Jodling! Her er en liten smakebit:

http://www.youtube.com/watch?v=67rc96joOz8%20


Hei og hå, lev vel, sov godt og alt det der..!