Da dro vi! Snakes on a bike!

www.veienermalet.blogspot.com



Hei så lenge!

Jenter på langs

Oppskriften for sommeren er som følger:

1 stk Katrine Tjomsland

1 stk Ragne Sofie Skogvold

1 stk Åshild Forland Rudrud

Få de gira!

Gi de en måned fri, en sykkel hver og en flybillet til Nordkapp, og la de gjennomføre tidenes ferietur - Norge på langs!

Jeg gleder meg som en unge! Det kommer til å bli heilt fantastisk!

Planen er da å spør etter brød de ikke kan selge lenger i butikken - billig mat. og bare ha med ei presenning som vi kan søke ly under når vi ikke er i nærheten av noen man kan spørre om å låne ei seng for natten.. Og selvfølgelig ha noen hviledager innimellom hvor vi ser oss rundt i byer og steder vi ikke har vært før.

Me likes very much, yes<3

Om noen har lyst til å sponse oss eller har tips på lur så er det bare å fyre laus!

JIIHA.

Dassfilosofen - Det moderne mennesket!

Har du noen gang fundert over hvorfor mange bruker så utrolig lang tid på do? Spesielt når de virkelig ikke trenger å bruke lang tid (altså kun bimmelim, ikke bommelom..). Mens andre er så kjappe at de helst vil bli tatt tiden på for å prøve å slå sin egen dassrekord?

Agent Tjomz har gjort en grundig research på området og vil nå forklare fenomenet Dassfilosofen en gang for alle..

Tro det eller ei men faktisk så har hele 82% av oss en dassfilosof i magen.

*Dassfilosof = Person som synes det er tilfredsstillende å tenke mens man sitter (eller står) på et toalettbesøk. Personen vil gjerne ha noe å lese på eller studere visuelt. Hvis det ikke fins på stedet, blir personen urolig og begynner straks å lete etter detaljer å irritere seg over, som for eksempel en shampoo-flekk på dusjdøra, at dorullen står feil vei (da snus den selvfølgelig), at dorullen ikke er revet av perfekt i kantene, flue i vinduet, støv på gulvet osv osv..

De resterende 18% har fobi mot dassfilosofi og kalles derfor dassofober.

*Dassofob = Motsatt av en dassfilosof. Person som har fobi mot dassfilosofi og derfor er så hurtig som mulig på sine toalettbesøk. Personen lukker gjerne øynene mens han/hun gjør sitt på do for å unngå å bli opphengt i detaljer på stedet eller studere ting visuelt. Bruker gjerne tidtaking som avledningsmoment for ikke å bli "busta" som Dassofob. Det er nemlig ikke så kult å være dassofob.

Hvis du er i tvil om hva du er, hvem du er og hvor du vil være - ta kontakt med Agent Tjomz. Jeg vil gjøre alt i min makt for å lede deg på rett vei, altså inn i dassfilosofenes verden.

Vil DU være med å støtte dassfilosofenes arbeid? Det kan du enkelt gjøre ved å skaffe deg

A) Ei Dobok

- Hvor kreative dassfilosofer kan få boltre sine fantasier og verdensproblemer fritt.

B) Lesestoff

- Eksempelvis tegneserier av ymse slag - for å få tankene til å vandre.

C) Visuelle opplevelser

- Eksempelvis ei badeand..

D) Detaljer å irritere seg over..

Eller du kan gi ditt bidrag til DFLF (DassFilosofenes LandsForening) ved å ringe 12345678910 (100,- pr minutt).

Aleinenatt på sykehuset

Det har seg sånn at jeg for øyeblikket er overlatt til krykkene.. Etter at jeg var på fotballturnering i Ålesund med skolelaget i forrige uke, og endte karriæren brått og brutalt når ei kjerring av ei jente fant det for godt å spenne til meg i kneet.. Det blei på en måte dyttet litt opp og inn og feil vei, slik at jeg har tilbringt den siste uka hompende rundt på krycks! Veldig festlig..

Så på fredag var jeg på sykehuset i 5 timer for å ta et røntgenbilde- ingenting.. Ble kalt inn til skjekk på mandag kl 14. Det morsomste som skjedde denne dagen var da jeg skulle hompe meg gjennom den første korridoren etter å ha vandret litt ute i regnet. det endte nemlig med et skikkelig Bambi-fall med en krykke ut til hver side og 1 stk Tjoms på raua.. Åshild, som var så hjertgod og ledsaget meg denne dagen lo så ho grein, og klarte såvidt å få meg på beina igjen!(Bildet illursterer hva man gjør mens man venter på et sykehus..)

Etter noen timers venting var 2 leger og 1 overlege var skråsikre på at dette var en meniskskade, og de ba meg faste og belage meg på en mensikoperasjon kl 18...
Så jeg ble altså innlagt og utstyrt med en deilig kjortel, og tenk jeg fikk til og med lov å beholde min egen truse! Da klokka nærmet seg seks fikk jeg skikkelig "Gray's Anatomy"-følelse: Der lå jeg, i ei sykehusseng med sykehuskjortel, og ble trillet ut gjennom alle korridorene og inn og ut av en heis, og endte til slutt opp på et operasjonsrom. Der fikk jeg sånn hårgreie på hue, pulsmåler på fingeren, gjennopplivingsknapper på brystet, sånn vanngreier med noen doser mofin inn i hånda og oksygenmaske. Heftig!

I hvert fall... Etter halvannen time i koma, to timer på overvåkning og en to-tre ekstra doser med morfin, ble jeg igjen sendt tilbake til "rommet mitt" for natten.. Jeg har vel egentlig aldri vært så rusa i hele mitt liv. Det meste gikk egentlig i kryss og jeg lurer fælt på hvor mye rart jeg sa til de sykesøstrene den natta..

For jeg sov ikke så mye.. fordi jeg verket.. Og på toppen av det hele: Når det omsider led mot morgen, fikk jeg besøk av en ny pasient på mitt 4-manns rom. Hun gjorde egentlig ikke en flue fortred og er egentlig ikke så veldig interessant, MEN så kom det ei til.. og ho snorka.. og snorka.. og snorka.. i FIRE timer i strekk!! Jeg trodde jeg skulle klikke, og hadde mest lyst til å hive ei pute bort på ho, men snill som jeg er så gjorde jeg ikke det..

Så etter å ha blitt lovet å bli "skjekket ut" av sykehuset i 5 timer, kom jeg meg omsider ut klokka ett.. En særdeles hyggelig aleinenatt må jeg si!

Men over til noe langt mer hyggeligere.. Her er en liten smakebit av når min nordlige venn, Ragne øver på vår (meg, Ragne og Åshild) nyskrevne Goretex gangstah rap på sin aleinenatt langt, langt inni skauen.. Urfremføringen vil finne sted på Revyen om to uker!

Sist, men ikke minst vil jeg oppfordre alle som deler min skjebne der ute, om å melde seg inn i nystiftede K.R.Y.K.K. Vi har daglige treninger i gymsalen på Nordfjord Folkehøgskule, med stadig økende medlemstall! Skjekk ut K.R.Y.K.K gruppa på fjesboka for mer informasjon.

LENGE LEVE K.R.Y.K.K!!

PS:Det er også mulig å starte egne lokallag. Henvendelse til meg direkte.

Sannheten skal frem!

Siden jeg for øyeblikket befinner meg hjemme i Kristiansand, og ikke flyr på tur heile tia, så har jeg nå laget en vote. Nå skal sannheten frem - det får briste eller bære! Vær så ærlig som du tør..

Ellers så kan jeg anbefale å ta en titt på bildeseriene av aktivitet Ø på www.nordfjord.fhs.no! Masse fine bilder..

God fornøyelse! (merker jeg er litt spent på denne voten...!)

Aktivitet Ekstrems aktive klatreuke i Molladalen og på Beachen…

Hurra, ropte alle i kor da Øystein omsider fikk parkert bussen vår. Sunnmørsalpene ventet for tur – vi (les; alle utenom ”Krøkka” Adine som liker å hive knær inn i volleyballstenger ) var klare for å bestige det berømte Bladet! Vi vandret med freidig mot og nådde stadig nye høyder. Vi merket rimelig fort at vi sannsynligvis burde ha startet litt før, ettersom vi gikk de siste 200 høydemeterne i mørke og tåke. Vi satt opp teltene i ”blinde” før leirbålet ventet oss med tusenvis av stjerner i sikte! Emilie trodde at hun muligens, kanskje, forhåpentligvis så et stjerneskudd for første gang i hennes 18 år gamle liv.
Neste morgen våknet vi til en panoramautsikt med sol over østerriske alper i Norge. Et syn som brant seg fast i hodene våre! (Kjipt for skiklassen som enda ikke har forstått at man ikke trenger å dra til Østerrike for å se alpefjell.) Vi tok fatt på de siste 500 m opp til toppen av Monstopp og Bladet - En klatretur hvor de fleste av oss så døden i øynene flere ganger, og ropte STEIN i kor for å unngå å få de i hodet. Da vi tittet over kanten var det en ny fantastisk horisont. Vi kikket nå ned på Bladet som vi alle sammen straks skulle få sette klørne i! Vi besteg det, Wibeke først og vi andre etter. Det blåste friskt og snødde innimellom, men litt sol fikk vi også. Noen løp opp til toppen, andre lekte paparazzi og de som ikke hadde annet å foreta seg, lagde engeler i snøen.
Monstopp ble også besteget med pomp og prakt og tau og hopp. Og mens vi stod å ventet på at alle skulle bli klare for nedstigningen, diktet Eline og Wibeke like godt en klassesang, med et vers om hver av oss - til alles store fornøyelse!
Været snudde fort, og vi kom tilbake til leiren i pøs regnvær og heftig vind. Natten som fulgte ble fortreffelig for noen, men dramatisk for de fleste. Teltstengene knakk, teltene måtte sikres med kampesteiner, og resultatet ble at vi tok kvelden klokken 19.00. Og der ble vi til klokken 07.30 neste morgen, uten så altfor mye søvn…
Vi pakket våte telt og vått tøy i våte sekker i veldig vått vær. De fleste av oss var nå VELDIG klare for å komme tilbake til skolen og ta en deilig, lang, varm dusj, men Øystein hadde andre planer og kjørte oss i stedet til Beachen – en idyllisk klatrevegg med så mye overheng at vi sov der under åpen himmel – tørre og varme, selv i pøs regn. Det var en deilig natt!

Vi fikk mange bra utfordringer i veggen, og ”Nøtteliten” og ”Whiskeykongen” (*klatreruter) gav oss alle mersmak for klatring!
Da vi så til slutt, slitne og trøtte, kom tilbake til skolen hadde vår kjære stipp (stipendiat) Carien lagd en fantastisk god sjokoladekake og havremakroner som vi koste oss med mens vi lo av Henriettes dobbeltgjenger, Sid’s kommentar: Kor e alle saman? Og alle de andre gullkornene fra Istid. Så gjenstår det bare å takke den viltre gjengen i Aktivitet Ø for laget, og berolige alle fremtidige klatrere om at ”det (fjellet) legger seg når man kommer inntil!”

Fra venstre: Hallgeir (i rødt), Lars Christian (i blått), Knut (i blå lue), Åshild (som soler seg i glansen), Wibeke (i rødt), Katrine (i grønt), Runar (med blå buff), Emilie (pink lady), Marit (i blå ullgenser), Øystein (læreren vår), Henriette (alias Sid, foran Øystein), Ragnhild (med Eline på ryggen), Eline (på ryggen til Ragnhild) og Carien (vår kjære stipp!) Manglende: Adine.

Hej hej, hallå!

Siden alle mine venner nå sitter rundt omkring i verden og i Norges land og helt sikkert funderer veldig på hva jeg driver med på denne skolen langt vest, innerst i en fjord, så tenkte jeg at dere ville bli riktig så fornøyde hvis jeg skrev en ny post!

Jeg har altså flyttet på flesket siden sist, og nå bor jeg altså innerst i en fjord kalt Nordfjord, sammen med 117 andre folk jeg stort sett ikke aner hvem er enda.. Jeg bor på rom sammen med Anniken, ei veldig hyggelig jente fra Oslo, og jeg tror vi kommer til å få det veldig bra i lag!

Vi har på de to ukene jeg nå har tilbringt her, allerede rukket å dratt på en dagstur med hele skolen andre dagen, en tredagerstur med først bare linja, før vi traff resten av skolen langt inni gokk! Og den siste uka har vi vært på tredagers elvepadlingstur med linja.

På den første linjeturen våkna vi etter første natt i telt med totalt fremmede folk, og fant en lapp hvor det stod at læreren vår og stippen (stipendiaten) vår hadde stukket av, og at vi måtte finne veien alene.. Det var en ganske stor utfordring siden bare noen bittefå av oss kunne kart og kompass, og siden vi traff på både regn, sludd, SNØ!!, sol, vind og tåke på vår ganske så lange tur aleine.. Men det var veldig koselig og jeg tror vi lærte en del av det alle sammen:p
Eline klarte jo da selvfølgelig å tråkke over nok en gang, (denne gangen i samme bein som ho brakk i fjor..) og ho hinka seg ned til leirplassen.. Men ho er god igjen nå og alle hjerter gleder seg<3

Elvepadlinga denne uka er forresten noe av det gøyeste (eller skal jeg ta etter med ei gang å begynne å si skikkelig LØJE som alle de hersens rogalendingane gjør??) jeg har gjort noen gang! Utrolig kick, og en sykt deilig mestringsfølelse når du først får det til.. jeg har bare en ting å si: Prøv det!!

Ellers så har jeg allerede rukket å blitt styremedlem i "C-sal-styret" (C-salen er et rom på skolen hvor vi arrangerer kristne møter ei gang i uka), en oppgave jeg er veldig spent på å gå i gang med!

Og så har jeg faktisk fått meg noen venner.. så ikke fortvil, jeg er ikke så ensom som dere kanskje tror.. Jeg har det rett og slett veldig bra! Skal prøve om jeg kan få lagt ut litt bilder etterhvert, men nå må jeg gå å se til Anniken (romvenninna mi) som fikk hjernerystelse her om dagen og må holde senga.. Stakkars liten.. Tror jeg må gå å leke litt med ho!

Mens dere venter på en ny sjarmerende oppdatering kan dere jo hygge dere med min nye oppdagelse: Jodling! Her er en liten smakebit:

http://www.youtube.com/watch?v=67rc96joOz8%20


Hei og hå, lev vel, sov godt og alt det der..!

Den Tjomsete Hilde-og-Vilde-dagen

Dagen i går startet ganske deilig med en særedeles hyggelig melding som tikket inn på mobilen min. Den var fra Hilde, og jeg ble med en gang svært glad for at hun ikke ringte meg, for jeg var så trøtt på dette tidspunktet at jeg tror jeg kunne sagt omtrent hva som helst! Men siden dagen var satt av til Hilding og Tjomsing på høyt nivå, hoppet jeg lett som en flodhest opp av senga, inn i dusjen og ut i bilen. Jeg durte ut til Hilde, hvor jeg plukket opp henne og et ødelagt kamera. Første stopp var elkjøp fordi Hilde skulle gjøre det som Hilde liker aller best- klage.. Etter noen bestemte ord på elkjøp tok vi en kjapp tur innom Skeidar fordi jeg (som snart drar på folkehøyskole) trengte en skittentøyskurv.

Dagens ærender var herved overstått, og vi kunne ta turen innom Kiwi Lund for å kjøpe litt strandmat, før vi startet jakten på en mulig liggeplass i Bertes. Det var så og si umulig, men etter å ha labbet helt ut på den ytterste holmen fant vi en plass. Men det skal sies at det egentlig ikke var mulig å ligge der. I hvertfall ikke i mer enn 2 minutter! MEN er det sol så er det sol, og stae som vi er, lå vi der faktisk i flere timer.. (men vi byttet stilling hvert 2. minutt likevel).

Etter noen timer i sola kjente vi islysten strømme på og vi durte inn til fiskebrygga og tok oss en is. Som vanlig kom det en sky når vi akkurat hadde begynt på isen, slik at vi måtte fryse mens vi spiste. (altså nok en gang på trass!).

Etter isen var vi modne for mer selskap, så vi durte ut til vår alles kjære Dyrepark og hentet pølsemaker Vilde. Vilde var kravstor og ville hjem og skifte, og snille som vi er, kjørte vi hjem til Vilde. Meg og hilde kjedet oss bare bittelitt..

Vi var sultne og trengte for. Så vi handlet mat.

På alle butikkene på Lund. For å være rettferdige liksom.

Så etter 3 kvarters mathandling kjørte vi til Hilde for å lage kyllingfilet med ris og bearnesaus og sjokoladefondue til dessert. Hos Hilde fant vi denne lappen på bordet:

Og for en middag det ble! Selv om Hilde både svidde kyllingen OG klumpet sausen så smakte det hele riktig herlig (trolig fordi risen var perfekt, salaten var godkjent og desserten var fantastisk!!). Deltakerne var svært fornøyde!

Etter middagen så vi på bilder, og vi kunne ikke unngå å etterligne Espen Cowards iherdige smil!

Jeg kunne ha skrevet...

Jeg kunne ha skrevet mange poster denne sommeren. Jeg kunne ha skrevet om Tysklandsturen. Jeg kunne ha skrevet om turen til Homborsund. Jeg kunne skrevet om mine hverdagsopplevelser på jobb. Jeg kunne skrevet en ny blogge-gjemsel. Jeg kunne skrevet en "ikke rygg ned et stup med firehjuling"-post. Jeg kunne skrevet om folkehøyskolen. Jeg kunne skrevet om hvor alle skal. Jeg kunne skrevet en ny dyrepost. Jeg kunne skrevet om teite mobiler. Jeg kunne skrevet om alle de dårlige filmene jeg har sett. Jeg kunne skrevet om det dårlige været. Jeg kunne skrevet om voksentur til dyreparken. Jeg kunne skrevet om diverse hytteturer. Jeg kunne skrevet om Campingfestivalen. Jeg kunne skrevet om min Bergenstur som ikke ble noen Bergenstur. Jeg kunne skrevet om hvor stress det er å merke alt man eier og har av tøy og utstyr. Jeg kunne skrevet om at jeg ødela pianoet i forgårs, og at det ble frismeldt i går. Jeg kunne skrevet om bryllupet til "svigerinna mi" til helga. Jeg kunne skrevet om deg. Jeg kunne skrevet om meg. Men alt dette gidder jeg altså ikke å skrive om, for nå har du lest dette innelgget og vil du vite mer så ta kontakt!

I stedet skriver jeg nå en ny post om min innholdsrike dag i går..

Kuwait eller hybel??

Ifølge de som var tilstede i de sene nattetimer hos Turi i går, fant jeg visstnok på to nye målestokker i natt.. Jeg satt med ett atlas i fanget og funderte på hvor mange rare land det egentlig finns i verden, da jeg plutselig kom over Kuwait - og delte med de andre som var tilstede at Kuwait faktisk er et ganske lite land! (Tipper du ikke finner det på kartet engang!) Siden vi da nettopp hadde snakket om den minimale hybelen til Solveig, trodde de (dumme som de var) at jeg mente at Kuwait var " nesten like lite som hybelen til Solveig (som vel og merke IKKE er i støste laget.).

(For dere som synes dette er fint lite interessant - synd for dere! For dette er min blogg! Hoho..)


Uansett - Det hele ble dradd ganske langt og det ble egentlig rimelig vittig! Jeg tenkte det ville være frekt av meg å ikke opplyse bloggerfolket om disse nye måleenhetene, så jeg bestemte meg for å skrive en post! Til alles fryd og glede!



Altså:

• Kuwait er NESTEN like stort som hybelen til Solveig

og

• Hvis du har tenkt å besøke Kuwait - Pass på så du ikke løper forbi!

Da har jeg gjemt meg igjen...

Her kommer jeg med en ny gjemsel-post til dere:

Hintene denne gangen går som følger:

• Stilna brøl


• Et flatt sted


• Gitter

Hvor er jeg nå mon tro??

Lykke til! God fornøyelse og ikke minst: Skitt fiske!

Som en liten ekstra opplysning kan jeg meddele at kjærestestatusen min i dag har passert ett halvt år! Hurra for oss! og alle hjerter gleder seg<3

En fin liten hverdagsbønn..

Etter all denne gjemselen følte jeg det var på tide å dele noe litt mer seriøst med dere. Jeg leste gjennom gamle mail i stad, og kom plutselig over denne bønnen som Silje Brattland hadde sendt til meg i mars i fjor og jeg syns den var veldig fin...




St. Theresa's Prayer:


May today there be peace within.

May you trust God that you are meant to be.

May you not forget the infinite possibilities that are born of faith. May you use those gifts that you have recieved, and pass on the love that has been given to you...

May you be content knowing you are a child of God... Let this presence settle into your bones, and allow your soul the freedom to sing, dance, praise and love. It is there for each an every one of us.



- Det er makt i de foldede hender...

Hurra for blogge-gjemsel!

Jeg er overlykkelig over min fantastiske fremgang i popularitet den siste uka! Før gjemsel-leken startet hadde jeg et gjennomsnitt på 8 kommentarer på de siste 4 postene, mens jeg på de siste tre gjemsel-postene har fått per nåværende tidspunkt: 38 , 6 (denne er et lite unntak siden Silje var helt ram på denne!) og 28!! Jeg føler jeg ser en positiv utvikling og jeg tar herved patent på alle varianter av blogge-gjemsel (føler det kan komme en bra avtale ut av dette.. kanskje jeg en dag blir oppringt av EA sports som vil lage et blogge-gjemsel spill, også tjener jeg millioner på det fordi alle kommer til å kjøpe det! steike jeg tror nesten jeg må ringe de!).

Forresten så er jeg lykkelig over å kunne si at jeg har skrevet min siste norsk/nynorsk stil noensinne!! HALLELUJA =)

Her kommer ei gåte som er KJEMPE, KJEMPE, KJEMPE VANSKELIG - HEILT OPP TIL HIMMELEN! (som er et kraftuttrykk uten sidestykke som ungene jeg jobber hos klarte å presse ut her om dagen og ja, jeg lo meg skakk!). Lykke til godtfolk!

GÅTE:

• Her lager man egg og forener rød og hvit brutalt.


• Men ta det med ro: det er ikke langt etter hjelp om noe skulle gå galt

Etter mange klager og demonstrasjonstog her på bloggen etter siste vinner, gjelder fra nå av ingen form for smisk! Førstemann /(eller mest sannsynlig kvinne, siden det enna ikke har vunnet noen menn) til å svare korrekt er vinneren!

(Ellers er det bare å skrike ut om dere sitter inne med ulidelig mye kunnskap om avantgardisme.. Hjelp - jatakk! ) Fred ut og lev vel og alt det der!

Okei.. Siste sjanse folkens!!

Nå har Silje tatt innersvingen på dere alle sammen to ganger på rad, så sjerp dere folkens!!

Siste oppgave for denne gang lyder som følger:

HINT:

• Et hyggelig hjørne


• Litt spiss lukt


• Mye nærvær

Nå er jeg spent på hvem som klarer denne først! (ps. bildet er absolutt ikke noe hint i det hele tatt, det er bare et bilde av et særdeles viktig dyr, ja faktisk det fremste Gud har skapt!)

Vi tar en til..

Siden min forrige post var slik en braksuksess og etter utallige ønsker og tilbedelser om å få en ny sjanse har jeg tenkt å gi dere faste lesere muligheten! Så her kommer en ny oppgave i kjent blogg-gjemsel-stil:

HINT:

• Her har jeg tilbringt altfor mange timer de siste tre årene
• En særdeles kjip plass
• Her er støyende

Denne er vel ikke såå vanskelig vel??

Reglene er som før, så da gjenstår det vel bare å si lykke til! Måtte den beste gjemselfrik vinne!

Blogge-gjemsel

Forhistorie: I går kveld var jeg, Vilde, Ingvill, Martin, Espen, Kristoffer og Joachim ute på en roadtrip. Vi kjørte en jentebil og en guttebil og ideen var at vi skulle ta janken om hvilken vei vi skulle ta i hvert kryss.. Det var gøy ei lita stund, men så kom det en bil imellom oss og vi endte med å ta en del rådville runder i ei rundkjøring.

Da dette etter hvert ble litt kjipt, kom vi på en gøyere ide. La oss leke bil-gjemsel! Det var også gøy sånn det første kvarteret, men da vi hadde stått utenfor ei blokk på "toppen" av Lund i en time og guttene var så på villspor at de leita rundt Sør-arena (på tross av at de hadde fått svar på 5 valgfrie spørsmål og i tillegg fått en god del hint) så var det virkelig en befrielse når de endelig fant oss!


Men det jeg tenkte nå var at det må jo være artig å prøve dette ut i bloggerverdenen også. Så nå tenker jeg på et bestemt sted innenfor Kr.Sands kommunegrenser. Jeg gir dere noen få hint nå i starten, og så må dere stille ja-og-nei-spørsmål til meg.


OBS! Det er bare ja-og-nei-spørsmål som blir besvart, og hver av dere kan spørre et spørsmål hver. Anonyme spørsmål blir ikke svart. Så nå gjelder det å samarbeide dere bloggere og andre interesserte imellom!

HINT:

• Jeg har selskap av kunst
• Jeg hører toner i mitt øre
• Min nese fylles av en smakfull duft

Etter gårsdagens hendelser å dømme klarer nok ikke Espen og Martin dette alene, så dere andre må nok hjelpe de så godt dere kan, ellers får vi jo aldri noen vinner. Lykke til!

(Ps.Det vanker premie til vinneren..)

Tjomsenissing på høyt nivå

Du nå har det seg slik at jeg har vært så fryktelig travel med russing og heldagser den siste måneden atjeg omtrent har glemt at jeg faktisk har en blogg som burde oppdateres i ny og ne.. Så det der tar jeg helt og fullt på mi kappe!(Forresten så tror jeg snart at jeg trenger en nattverd for å få kasta fra meg all den dritten som jeg har på kappa mi for den begynner å bli lovlig full nå..)

Men nå har jeg et skikkelig luksusproblem: Jeg klarer simpelthen ikke å bestemme meg for hva denne posten skal inneholde!

Hmm.. Jeg tror i hvert fall den må inneholde et lite innlegg om vår fantastiske kidnapping av credopresident Maria Timenes her for et par uker siden. Det hadde seg nemlig slik at meg, Tonje Sæbø, Tone Ljones og Kristine Saaghus fikk det for oss en dag at vi skulle kidnappe presidenten, så vi stilte opp på Kvadraturen og fyrte Maria opp på å bli med å ta Gimle. Ho var dønn klar for det, men før ho visste ordet av det var ho kneblet og gaffa og bundet foran øynene og i baksetet på min bil. Av begivenheter denne dagen kan jeg nevne når Maria satt på jernbaneperongen og plutselig hørte høyttalerendamas litt nasale stemme som sa:" tog til Stavanger..." Da hyler Maria som en stukket gris og en ellevill elefant på en gang: "Æ SKA TA TOG, Æ SKA TA TOG!! mens ho gynga fram og tilbake der ho satt.. - En særdeles vittig stund! Når vi så satte ho på toget og heiv ho av på Nodeland og inn i min bil igjen, var ho overbevisst om at jeg var finslendingen Hanne Aabel fordi jeg sladda litt ut av parkeringsplassen.. Vi durte så videre til min ringe bolig, hvor vi bærte ho langs gjerdet og lempa ho over til sauene og satt ho ensom og alene midt ute på jordet, mens meg og Tone febrisk prøvde å jage noen sauer bort til ho. Denne hendelsen ble foreviget på mobilkamera, og når Maria kom hjem, la ho den inn på blink. Noen dager etterpå sitter meg og Tonje på mustek og skal lese dagbladet.no, hvor det til vår store forbauselse er en link til filmen på forsiden og et bilde av en kneblet og gaffa president midt ute på jordet, med overskriften "Overlatt til sauene".. Det er lenge siden jeg har ledd såå godt!! Se videoen:

http://blink.dagbladet.no/video/?op=ViewVideo&cid=1461273

Maria fikk også ett litt ublidt møte med en hest og en sølepytt, en del runder i rundkjøringa (mens ho lå i bagasjerommet) og til slutt fikk vi ho til å kjøpe og spise en sommeris (med bind for øynene og hendene gaffa sammen på ryggen!!) det kan jeg love det var litt av et syn!

Men jeg tror jeg runder av her, så skriver jeg heller en ny post om ikke så altfor altfor lenge. Av erfarig er det gøyere å lese mange små poster enn en gigapost (selv om denne egentlig ble litt lang i seg selv.. jaja!)

Så Fred ut og hei på flodhesten så lenge!

Suss, suss så får du en russ!?!

Om sånn ca ganske nøyaktig to døgn er det tid for å tre inn i den nyydelige, deilige, RØDE russebuksa og plutselig har man en unnskyldning for å gjøre så mye bøll du bare orker og leke hund som har løpetid i en måned!

Vi vanlige credoruss trenger ikke denne omkledningen for å drite oss ut. Og dessuten løper vi nok resten av året så vi trenger ikke noe løpetid.. Vi leker og fjaser året rundt og til alle døgnets tider! Vi hopper i busker, går julebukk til biskopen, synger (eventuelt skråler) av full hals, auksjonerer oss selv (til misjonen), basarerer våre kjæreste eiendeler (til misjonen), drar på turer (for misjonen), stiller opp som backup for frøken Norge (for misjonen), går på dingings (for misjonen??), driver med passiv råning og levende biling, løper som gale i markens (for misjonen) og det som verre er (sikkert for misjonen det og..)

Sitter du nå å funderer på hvorfor jeg valgte denne overskriften, så har jeg et ganske enkelt svar på det:
1) Jeg har lært av Martin at antall kommentarer fort går over 100 hvis man har en overskrift som handler om sex, dette syns jeg var litt i drøyeste laget så jeg holdt meg til sussing og satser på å score en del på det og.
2) Overskriften har faktisk opptil flere dypere meninger.. f.eks. er det en stor gruppe russ som har som mål å susse på flest mulig i løpet av feiringen.. For ikke å snakke om alle par som kommer ut av ei russetid! I hvertfall hvis jeg lister opp litt credoruss-eksempler har vi Ørjan+Kristine, Marie+Fredrik, Lene+Gjermund, Meg+Torstein, Maren+Jens Daniel og enda flere potensielle...

Så er det et valg jeg er sånn SKIKKELIG glad for at jeg tok, så er det å bli med i credorussen! Så til dere mindreårige lesere: Se og lær!!

Lenge leve Credo07!!


... har forresten lagt ut litt fler bilder.. De kommer sånn litt etter litt etter litt...

Listen er fullbrakt!

Nå er det på tide å avsløre de to siste dyrene, og med det fullføre vår unike liste!


Nr. 9: Bananflua (Drosophila melanogaster); en flue i familien fruktfluer.
Noen særdeles unyttige fakta...

• Lengde: Fra 1 mm. til ca. 6 mm lang.


• Kroppen er ofte lys brun gjerne med en mørkere bakkropp som hos noen arter har striper eller mørkere partier.


• Bananfluer er små avlange, bevingede fluer.


• Øynene er ofte lysende og ofte røde.


• Eggene legges på plasser med gjærsopp, bakterier, eller andre mikroorganismer.


• Bananfluer legger opp til flere hundre egg om dagen.


• Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadie.


• Blir faktisk mye brukt til forskning, og i den forbindelse avler man opp bananfluekolonier på glass!

Bananfluer kan være ufattelig irriterende, særlig i Etiopia (har jeg hørt fra min partner Hilde), men de er faktisk ganske viktige dyr likevel! Ofte glemmer man at slike små dyr faktisk eksisterer, men det kan vi jo ikke ha noe av. Bananflua er jo tross alt verdens 9. viktigste dyr må dere huske!

(kom forresten over ei bananfluehjemmeside på min vei.. ganske originalt navnevalg!)

Nr.10: Virus

Det har seg nemlig slik at i denne forunderlige verden finnes det en del vesener som vi mennesker har valgt å kalle virus. Og hva er så virus? Jeg søkte på dette og kom frem til at de er : Taggete små baller som gjør oss syke. De er kaprere av celler og blant våre minste fiender, og det er litt vanskelig å si om de er levende eller døde(!) Når de svever i lufta eller sitter på et dørhåndtak, er de uten evne til å bevege seg av egen hjelp, og omtrent like levende som en stein. Kommer de i kontakt med en passende plante, et dyr, en bakterie eller et menneske, aktiviseres de og kan gjøre mye skade.

Vi kom frem til at det finnes så utrolig mange merkelige virus i vår verden at de er jo faktisk litt viktige! (Selv om de kan gjøre mye skade og noen av dem til og med kan være dødelige). Vi har f.eks. apekoppevirus og kukoppevirus, SARS-virus, HIV-virus, fugleinfluensa-virus osv osv.. På min vei kom jeg over en dansk artikkel hvor det står at USA nå ruster seg mot kopper fordi de er redde for at terrorister skal komme med et bioangrep med koppevirus. Konklusjonen må jo da være at virus er et viktig dyr(!) men ikke på langt nær så hyggelig..

Lenge leve Flodhesten og Pingvinen, for ikke å snakke om Pinhest Flodvin!!